Mèt

Sou lòt pwojè yo :

Yon mèt [1] se yon moun ki domine yon atizay ( penti, eskilti, mizik, espirityalite, atizay masyal, elatriye) epi ki kapab anseye li. Yo itilize tèm nan tou pou refere ak kèk ran oswa estati.

Lame

Kilti

Edikasyon

  • Mèt (feminin: metrès), anseyan(t) oswa pwofesè, enstititè oswa enstititris. Ansyen tit yo bay pwofesè yo (mèt oswa metrès lekòl).
  • Mèt konferans:
    • Yon mèt kopnferans , an Frans, se yon anseyan-chèchè fonksyonè sivil ki fè pati kò eponim nan.
    • Mèt konferans, nan Bèljik [2] frankofòn, se tit (se pa grad) moun ki etranje pote nan kò akademik yon inivèsite epi ki, sou baz tanporè, ki kou lib oswa ki ranplase yon manb nan pèsonèl akademik la [3] , [4] .
  • Yon Mèt se yon detantè yon metriz inivèsite nan Kanada oswa Lafrans ( Mèt nan Atizay, Mèt nan Syans).
  • Nan divès kalite A masyal, tèm Mèt la (granmèt pou fondatè oswa manb estati patikilye) deziyen moun ki gen eksperyans ki okipe wòl pwofesè oswa antrenè. Yo te rele Sensei nan Japon ak Sifu nan Lachin, de tèm sa yo valab tou nan lòt zòn. Pou egzanp literati, atizana oswa kaligrafi (nosyon de transmisyon konesans). Lòt pratik adopte tèm pi espesifik: Mestre nan Capoeira, Oyakata nan pratik la nan Sumo.

Ran ak estati

Espirityalite

  • Itilizasyon tèm la dekonseye nan Krisyanism, nan yon pasaj levanjil la:
"Kanta ou menm, pa pèmèt yo rele w mèt, paske gen yon sèl mèt pou ou, Kris la, e nou tout se frè.» [5]
  • Mèt espirityèl la se yon preseptè, otopwoklame oswa deziye pa siksesyon, nan divès tradisyon espirityèl oswa relijyez (gade gouwou, nan End)
  • Nan fran-masonri, tèm « mèt » la deziyen twazyèm degre masonik apre Modèl:Page h'.

Patwonim

Lòt

Kòmantè otè sou tèm ak fonksyon an

Étienne de La Boétie nan Discours de la servitude volontaire trase liy esansyèl refleksyon li sou “mèt ak tiran» ("Se yon malè ekstrèm pou domine pa yon mèt, ke yo pa janm ka asire ke li bon, paske li toujou nan pouvwa li yo dwe move lè li vle.") [6] . Descartes, bò kote pa l, pral sèvi ak tèm sa a nan sizyèm pati nan Diskou sou metòd (an fransè: Discours sur la méthode) "Discours sur la méthode") ("ki rann nou tankou mèt ak posede lanati").

Nòt ak referans

  1. Académie française. « Les rectifications de l'orthographe -Conseil supérieur de la langue française » (PDF). Retrieved 6 me 2014. 
  2. En Belgique francophone, ce titre est donc, en lui-même, totalement étranger à la qualité de fonctionnaire.
  3. En Belgique francophone, ce titre est donc, en lui-même, totalement étranger à la qualité de fonctionnaire.
  4. Loi du 28/04/1953 sur l'organisation de l'enseignement universitaire par l'État, art. 34 (universités organisées par la Communauté) et Loi du 27/07/1971 sur le financement et le contrôle des institutions universitaires, art. 41 (universités libres subventionnées par la Communauté).
  5. Matye 23:8
  6. Étienne de La Boétie, Discours de la servitude volontaire, 1549.

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.